Kylling · Utendørs
Kommer slaktekyllinger ut?
Vanlig: et lukket hus. Tilgang til uteareal bare hos Dyrevernmerket og i økologisk produksjon. Lengst framme: Økologisk (Debio, Ø-merket). Svakest: Lovens minstekrav for fjørfe.
Hvorfor det er slik
Loven setter ingen regel om uteareal for slaktekyllinger. Dyrevernmerket krever en vinterhage og en luftegård som er åpen 12 timer i døgnet, men kan godkjenne en gård med bare den overbygde vinterhagen. Økologisk produksjon gir tilgang til det fri i minst en tredel av livet. Ingen tekst sender kyllinger ut nesten hver dag i livet.
Hva merkene sier
| Merkeordning | Trinn |
|---|---|
| Lovens minstekrav for fjørfe | 1 Aldri. Et lyst fjøs er nok |
| Dyrevernmerket (kylling) | 2-4 trinn 2 garantert (Aldri, men det kan kjenne frisk luft i fjøset); opptil trinn 4 avhengig av gården |
| Økologisk (Debio, Ø-merket) | 3 Noen dager i uken |
Slik leser vi trinnene
- Aldri. Et lyst fjøs er nok.
- Aldri, men det kan kjenne frisk luft i fjøset.
- Noen dager i uken.
- Nesten hver dag.
Trinn 1: Aldri. Et lyst fjøs er nok.
Gjelder for: Lovens minstekrav for fjørfe
Etter loven kan en norsk kylling tilbringe hele livet i et lukket hus. Ingen regel i forskriften om hold av høns og kalkun krever tilgang til uteareal for slaktekyllinger.
Paragrafene i forskriften om hold av høns og kalkun som gjelder slaktekyllinger (§§ 20, 35, 35a, 35b) har ingen regel om uteareal. § 27 om utearealer gjelder verpehøner som har tilgang til et slikt areal. § 35 krever minst 20 lux lys i lysperioden, og det er ikke dagslys. Norturas rapport for 2025 sier at slaktekyllinger lever innendørs i oppvarmede, isolerte hus (uttalelse fra selskapet).
Trinn 2: Aldri, men det kan kjenne frisk luft i fjøset.
Gjelder for: Dyrevernmerket (kylling)
Hos Dyrevernmerket har hvert hus en vinterhage og en luftegård, men merket kan godkjenne en gård med bare vinterhage: et rom med tak og vegger der frisk luft og dagslys slipper inn, men uten åpen himmel.
Kriteriene 2.6.1: huset skal være koblet til både vinterhage og luftegård; der bygningen gjør luftegård umulig, kan det søkes om dispensasjon med en utvidet plan for miljøberikelse. 2.6.2: tilgang så snart fuglene er fullt fjærkledd, minst 12 timer i døgnet, stengt bare på grunn av vær, sykdom eller pålegg fra myndighetene. 2.6.4(a) og (c): vinterhagen har tak og vegger og gir rikelig med dagslys og luft. En gård med luftegård ligger på trinn 4, en gård med dispensasjon på trinn 2. Et unntak som merket gir fra sak til sak, teller som den nedre enden av raden, så raden går fra 2 til 4 og teller på trinn 2.
Trinn 3: Noen dager i uken.
Gjelder for: Økologisk (Debio, Ø-merket)
Mulig på noen gårder, ikke garantert: Dyrevernmerket (kylling)
I økologisk produksjon skal kyllingen ha tilgang til det fri i minst en tredel av livet, på dagtid. En garantert tredel av livet ute gir trinn 3.
Forordning 2018/848 vedlegg II del II 1.9.4.4(d): tilgang til det fri i minst en tredel av livet; (e): sammenhengende tilgang på dagtid fra en så tidlig alder som praktisk mulig; (h): utearealet hovedsakelig dekket med vegetasjon. Gjennomføringsforordning 2020/464 vedlegg I del IV punkt 4 gir 4 m² per fugl utendørs (2,5 m² i mobile hus). Økologiforskriften § 13: utearealet står ubrukt i minst én måned etter hvert innsett. Garantert tilgang til det fri de fleste dager i minst en tredel av livet gir trinn 3 på skalaen, så raden står på 3.
Trinn 4: Nesten hver dag.
Mulig på noen gårder, ikke garantert: Dyrevernmerket (kylling)
Ingen rad garanterer dette trinnet, men Dyrevernmerket når det med den øvre enden av spennet sitt. En gård med Dyrevernmerket og luftegård slipper fuglene ut minst 12 timer i døgnet, men merket kan godkjenne en gård uten luftegård. Økologisk produksjon garanterer tilgang til det fri i en tredel av livet, og det gir trinn 3.
Kriteriene til Dyrevernmerket 2.6.1-2.6.2; forordning 2018/848 vedlegg II del II 1.9.4.4(d)-(e). Ingen av tekstene garanterer at hver gård har en luftegård som er åpen fra de første ukene.
Videre lesning
- Forskrift om hold av høns og kalkun (på norsk) (Lovtekst)
- Dyrevernmerket, kriterier for slaktekylling, versjon 2. mai 2024 (på norsk) (Merkeregler)
- Forordning (EU) 2018/848 om økologisk produksjon, som gjelder i Norge (på engelsk) (Lovtekst)
- Gjennomføringsforordning (EU) 2020/464, økologiske regler for husdyr (på engelsk) (Lovtekst)
- Økologiforskriften, norsk forskrift om økologisk produksjon (på norsk) (Lovtekst)
Kilder
- Forskrift om hold av høns og kalkun, §§ 3, 20, 21, 25-29, 35-35b
- Nortura: oppsummering av dyrevelferd 2025 (tall fra selskapet)
- Dyrevernmerket: kriterier for slaktekylling, 2. mai 2024
- Gjennomføringsforordning (EU) 2020/464: detaljerte regler for økologisk produksjon
- Økologiforskriften, §§ 12-14, 17
- Forordning (EU) 2018/848 om økologisk produksjon (vedlegg II)
Mer om dette
- Alt om Kylling
- Hvor lenge lever en slaktekylling?
- Vokser slaktekyllinger opp sammen med moren?
- Hvor mye plass har en slaktekylling?
- Hva ligger slaktekyllinger på i hønsehuset?
- Hvor lenge blir slaktekyllinger transportert til slakteriet?
- Hvordan blir slaktekyllinger avlivet?
- Merke: Lovens minstekrav
- Merke: Dyrevernmerket
- Merke: Økologisk (Debio, EU)
- Lovens minstekrav vs Dyrevernmerket: Kylling
- Lovens minstekrav vs Økologisk (Debio, EU): Kylling
- Dyrevernmerket vs Økologisk (Debio, EU): Kylling